Lille-Dell
For første gang på over seks år har jeg kjøpt en PDA. Entusiasmen for den forrige dalte ganske kjapt da jeg fant ut at den ikke hadde noe fornuftig bruksområde, til tross for fargeskjerm, lyd og en bitte liten Windows. Jeg kunne notere avtaler (i farger, altså), men batteriet tok kvelden lenge før det var på tide å varsle om dem. For sikkerhet skyld ble alle data effektivt slettet hver gang.
Nå prøver jeg igjen. Jeg kan fortsatt notere avtalene mine (og fortsatt i farger), men nå kan jeg gjøre mer! Med to minnekortplasser har jeg plass til 12 samtidige gigabyte med musikk, filmer, bilder og rask. Jeg kan bruke internett i anstendig hastighet, lese bøker, bla i kart eller se film.
I praksis vil jeg nok fort gå lei av alt dette. Det virkelig kule er at jeg kan bruke PDA´en som verktøy for redigering og sending av bilder. Jeg kan la Store-Mac være hjemme og kose seg, mens Lille-Dell blir med på jobb. Det funker faktisk veldig bra, i hvert fall når det er viktig å korte ned tida fra bildet tas til det publiseres. Med full automatisering kan jeg faktisk sende bilder umiddelbart fra kameraet til hvorsomhelst. Eller hvorsomhelst kan logge inn på mitt kamera og hente det som trengs mens jeg skyter videre. I praksis ønsker jeg mer kontroll enn som så, men mulighetene er mer enn spennende.
